Aller først: Selv tilhører jeg ingen bestemt religion, men som Religion og Samfunnsviter med spisskompetanse i forebygging av ekstremisme, er jeg ekstra disponert for mennesker som gjømmer seg bak bibel- og koranvers for å forsvare sitt eget vanvidd. For det er faktisk et vanvidd når mennesker er villige til å slakte for sin egen sak. Og: Jeg kunne gått så grundig til verks her, for det er uendelig sammensatt, men i dag slår jeg et slag for en enkel framstilling av hovedpoengene jeg unner deg å ta med deg.
Siden 9/11 2001 har religion sakte, men sikkert fått nok et ansikt. La oss være ærlige: Vi ble mye mer opptatt av ord som «muslim», og media hjalp oss greit med å blåse opp bilder som knyttet muslimer til terror og ekstremisme. Jeg har forsket på dette. Mange andre før og etter meg også. Dette er «banna bein det», som min gamle professor ville ha sagt. Sånn sett er det heller ikke spesielt rart at rasismen blomstrer – selv på terskelen til 2023. Skulle trodd vi var kommet lengre?
For vi er visstnok tryggere og rikere enn noen gang her i Norge. Likevel bruser panikken: Er jeg god nok? Vakker nok? Suksessfull nok? Vi lever langt over klodens evner, millioner av barn dør hvert år av sykdommer vi enkelt kunne forhindret. Men hvordan kan vi gi kjærlighet til noen andre når vi ikke en gang har nok å gi til oss selv og våre nærmeste?
Vi er skikkelig ute å sykle, og mennesker er helt åpenbart ikke skapt for å beherske livet alene
Vi er dømt til å feile. Religionene kommer oss til unnsetning. Her får vi lov til å være svake, små tusseladder som våger å be om hjelp. Religioner er maktbastioner og påfører oss mengder av skam og skyld, men er også redningen som tar våre behov og sårbarhet på alvor. Vi trenger sårt å føle beskyttelse, ivaretagelse og trygghet. Vi trenger desperat hjelp til å gi slipp. Vi trenger å faste for å rense kropp og sinn: Påminnelsen om alt det vi tar forgitt og som andre dør av mangel på – hver dag. Vi blir finere utgaver av oss selv ved å begrave egoet vårt, slik Sufiene gjør i sin ekstatiske, vakre dans.
Vi trenger bønnen, meditasjonen, pusten og tiden til å takke for alt vi ellers korrumperer og tærer på – naturen, mennesker, oss selv. Vi trenger å nære sjela vår. Vi behøver påminnelser om hvor lite som skal til for å gjøre oss pur lykkelige: Hvile blikket i månen og stjernene, våre elskedes øyne, dyrenes, fjelltopper og gnistrende snøkrystaller.
Vi trenger å kjenne på urkraften vår: Rettferdighet, ærlighet og lojalitet – i godhetens navn.
Vi trenger rollemodeller og ledestjerner som kan vise oss veien til mer indre fred. Vi trenger å samles i store horder for mektigere årsaker enn fotball VM. Forsamlinger som gir oss en følelse av dyp tilhørighet, vennskap og ekte kjærlighet – ikke kopiene vi vanligvis nærer oss på. Tømmes av.
I dag vil færre og færre knytte seg til en bestemt religion, for vi er så allvitende, tenker vi. Vitenskapen trekker oss framover, tenker vi. Vi hungrer etter konkrete bevis. Beviset er kraften i ekte kjærlighet og alt det skaper av mirakler. Beviset er at du vet inderlig godt hva du dypest sett lengter etter og trenger, som vi kun klarer å skape når vi jordes i våre universelle, reelle behov. Der vi alle møtes uansett hvem, hva og hvor: Åndelighet er det sjela vår næres av. Uten sjela vår, er vi ikke rare utgavene av oss selv. Hvis du skreller bort alle lag av støy: Er du ikke enig? Det er i hvert fall bare ignorant å forkaste at vi kan ta med oss mye vakkert- og livsviktig fra de ulike religionene.
Varme klemmer og riktig god jul <3
Nina Lian Brandt, Daglig leder i Prosjekt M https://prosjekt-m.no/